Du har sikkert hørt uttrykket “baksiden av medaljen”. Et negativt ladet uttrykk som peker på det som kan skjule seg bak en prangende fasade som er pyntet opp etter alle kunstens regler. Jeg har fremdeles til gode å se en fysisk medalje som ikke har en bakside. Mulig det finnes, men det er utenfor min viten.
Men finnes det medaljer uten bakside- i overført betydning?
De siste seks årene har jeg hatt gleden av å arrangere et verdensmesterskap i sykling for eldre og personer med demens- Road Worlds for Seniors. Her konkurreres det i å sykle lengst, men det fokuseres på deltakelse, sosialt samvær, personlige triumfer, mestring og glede.
“Det er rett og slett helt fantastisk. Jeg har nesten ikke ord for hvor bra dette er. Vi gleder oss allerede til neste år” forteller aktivitøren med tårer i øynene. Hun snakker på vegne av de ansatte, men mest for de eldre som har deltatt.
Å få delta i en vennskapelig konkurranse mot andre eldre i inn- og utland på tross av høy alder, demensdiagnose, kranglete hofter og knær, sykdom og savn er ikke alle forunt!
Vinnere
Det skal ikke underslås at flere er i konkurransen for å vinne. Det trigger å kunne bli utropt som verdensmester og få bildet sitt i avisen eller bli intervjuet på TV. Det ville vært rart om ikke denne gruppen eksisterte - det er jo tross alt et verdensmesterskap og deltakerne er mennesker med konkurranseinstinkt!
MEN….
"Jeg står ikke her som vinner. Jeg står her som vinner over meg selv. Jeg satte meg mål og de har jeg nådd. Vi er alle vinnere”
Ordene tilhører en mann som jeg møtte under en premieutdeling. Han ble beste syklist på huset og ble kronet for dette med applaus og blomster fra de ansatte. Men fra scenen valgte han ordene over. Og det er nettopp dette vårt mesterskap handler om. Alle skal med og alle er vinnere!
Medaljen
Mange av deltakerne i Road Worlds for Seniors kan ikke huske at de har vært med på en konkurranse. Slik er det når demensen tar over tanker og sinn. Men medaljen de blir belønnet med, henger ofte rundt halsen hver eneste dag i månedsvis- ja i noen tilfeller i et helt år. Den bæres med stolthet! Og ved hjelp av ansatte, pårørende eller andre blir de stadig minnet på hvorfor medaljen henger der.
“Du har vært med på sykkel-VM, du gjorde en kjempeinnsats sammen med de andre her!”
“Har jeg vært med på det?”
“Ja, det har du. Og det er derfor du har fått en egen medalje. Det er belønning for at du var så flink å sykle”
Det neste som skjer er at bæreren av medaljen setter opp et stort smil. Det blir et godt øyeblikk for dette mennesket med sin demens. Og det gode øyeblikket repeteres gjerne flere ganger om dagen.
Har denne medaljen da egentlig en bakside? Ja, i høyeste grad, men den er like fin som forsiden. I alle fall for de som bærer den!